Torsdag kveld kjørte Kenai og jeg opp til Ådneram i Sirdal. Det var meldt regn, 5 grader og frisk bris – ingen snø i fjellet. Rett og slett en helt generell Rogalands værmelding. Det som straks gjør denne innledningen litt underligere er hva vi hadde pakket med oss. Ut av bilen kom en pulk, ett slitt bildekk, en kajakk-tralle, ett hundedrag og masse tau. Etter litt rigging var vi klare til å gå, med hver sin bagasje på slep. Vi skulle på treningstur.
Vi tuslet innover i mørket på anleggsveien i Flatstøldalen. Hvert skritt var tungt. Jeg gikk og dro på ett gammelt bildekk med en fullastet pulk på toppen. Kenai hadde sitt pulkdrag festet på en kajakktralle med en grønn “varekasse” på toppen. Vi var på tur for å trene på å trekke pulker.
Etter noen kilometer på vei, gikk vi av asfalten og kjempet oss opp i terrenget, inn i en liten skog. Klokken var 22:00 og vi var veldig klare for mat. På vei opp gikk Kenai og diltet bak meg. Han var på det tidspunktet mer fokusert på å snuse opp lemen enn å trekke, så han endte opp med å sette trallen fast. Jeg gikk de siste meterne opp til teltplassen, for så å hente en hund som syntes litt synd på seg selv. Kveldens meny var rask og enkel med kjøttpølser, bacon og potetmos. Etter middag krøp jeg ned i soveposen, og kjente at øyelokkene ble tyngre og tyngre.
Vi sov lenge på fredagen. I løpet av natten trommet regnet på duken, og dagens vær var akkurat som meldt, grått. Vi spiste frokost, pakket camp og tuslet nedover. Børen var ikke bemerkelsesverdig lettere… Etter kun to distraherende lemen kom vi oss ned på anleggsveien i flatstøldalen. Turen tilbake til bilen er ganske lite spennende, men så var vi jo ikke i Flatstøldalen for å ha en stor naturopplevelse. Vi var i Flatstøldalen for å forberede oss på en stor naturopplevelse.
