Etter stormen, Haukeliseter!

Det var veldig godt å se Sjur, Liva og pappa igjen. Ikke nok med det hadde de med seg taco, kake, ferskt brød, egg og bacon, og cola! Vi gikk sammen til Kringlevatn på tirsdagen. Da var det frisk vind, men langt fra for mye. På samme kveld får vi beskjed om at onsdag og torsdag skal ha stiv kuling og liten storm. Jeg tenker meg fortsatt videre til Storsteinen, for jeg har medvind. De har motvind. På onsdag bestemmer pappa seg for at de blir liggende til været roer ser. Jeg tenker at jeg blir frem til lunsj før jeg drar.

Da lunsj kom og jeg var i ferd med å dra, ombestemte jeg meg. Hadde jeg gått til Storsteinen hadde jeg uansett blitt liggende værfast der på torsdagen. Det betydde at vi hadde ligget værfast kum 10 km fra hverandre i 36 timer. Jeg bestemte meg for å bli.

Vi hadde noen koselige dager sammen med kantgropgraving, småturer og pannekaker. Når omsider fredagen kom var tiden inne til å si farvel.

Det var tøft, kanskje spesielt for Kenai. Vi hadde en tøff formiddag, men humøret kom seg etter lunsj. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at vi går til Storsteinen, men etter lunsj og mett mage hadde jeg to alternativer:

1. Gå 4 kilometer vest. Ville fått en kort, helg OK dag.

2. Kjempe meg opp en sykt lang bakke, så gå 5km til Hovatn. Det ville utgjøre en veldig god dag. I tillegg er det en av få STF hytter jeg ikke har vært på.

Vi gikk for alternativ 2.

På Hovatn sov vi naturligvis på hunderommet. Det er det minste rommet med vedovn jeg har vært borti. Det ble varmt på ett blunk, og det var godt fordi det var kun 8 vedkubber igjen på hele Hovatn.

På lørdagen hadde vi en treg morgen, noe jeg trengte. Da vi begynte å gå brøyt sola gjennom skyene. Samtidig fikk jeg dekning til å ringe med! Det var påskevær frem til Vassdalstjørn hvor vi tok lunsj. En snilling hadde satt igjen en Tubort Lite, som forøvrig kanskje er den kjedeligste ølen som finnes, men som smakte helt ypperlig om kvelden.

Fra Vassdalstjørn gikk vi til Krossvatn. Påskeværet var det ikke spor av lenger. Jordmørkt som bare det. Jeg gikk å sondet med staven hele turen, og hadde for eventuelle tilskuere sett ut som en en blind mann som var høyst uerfaren med staven. Det lysnet litt, og jeg tok det mer med ro. Dermed datt jeg utenfor 1 meter skavvel. Midt på ett vann! Jeg var fryktelig irritert på naturen som ikke spilte med samme regelbok som jeg.

Det var godt å komme inn til nybygd hunderom med hjørnesofa på Krossvatn! Det var forøvrig i dette hjørnet jeg drakk min høyt elskede Tuborg Lite.

Turen fra Krossvatn til Bleskestadmoen er en dryg tur. Heldigvis ikke like dryg som Bleskestadmoen-Krossvatn. Først 12 km på vann og litt oppoverbakker. Så ned en laaang bakke på 5km. Den starter ganske bratt, men blir fin etter bare noen få hundre meter. Vi fikk heldigvis god sikt akkurat i det vi skulle renne utfor. Tidligere på dagen hadde det snødd kraftig. Fra Krokvass, i bunn av bakken, skulle vi opp et trangt dalføre før de siste nedoverbakkene til Bleskestadmoen. Ned bakkene fikk jeg (etter mitt syn) noen fine telemarkssvinger med pulk. Kenai får trekk i sine stilpoeng. Totalt 27km denne dagen.

Etter en god natt på Stavanger Turistforenings eldste hytte, sto vi opp til klarvær. Kroppen var mør etter dagen før. Det gikk ikke så fort opp bakkene, men for en dag vi hadde! I syv tiden så jeg to lykter nord for Holmavatn. Etterhvert 3 lykter. Men det viste seg å være en hel klasse! Flere lykter kom til syne senere.

Vi hadde en hyggelig prat over en flaske Famous Grouse.

Idag sto jeg opp tidlig for å få for å få lengst mulig dag her på Haukeliseter. For første gang på turen gikk vi etter kvister, så det gikk radig. Det føltes ut som å komme hjem! Nå skal jeg unne meg litt, bare litt luksus!